Til hovedinnhold

Miljørapporten 2017

Publisert: 11.06.2018

Dommen er klar, vi må bli mye flinkere til å sortere matavfall i grønn pose!

I 2017 nådde vi en ombruks- og materialgjenvinningsgrad på 47,4 % for husholdningskunder. Dette er den høyeste prosentandelen vi har registrert noen gang, og opp hele 2,6% fra 2016.

Totalt har vi redusert avfallsmengden med 13 kg per innbygger! Dette viser oss at innbyggerne i våre eierkommuner stadig blir flinkere.

Vi er på rett vei, men samtidig et stykke igjen å gå. Det vil kreve en fells dugnad, slik at vi når målet om 70% ombruks- og materialgjenvinning i  2030 (EUs mål er 60 % i 2030)

Veien mot 70% starter hos deg. På kjøkkenbenken, på loftet, i garasjen, i hagen. Det handler om å sortere så mye som mulig- så riktig som mulig. På den måten får vi gjenvunnet materialene som er i avfallet og brukt det som råstoff i nye produksjoner.

Avfall er en ressurs

Vi ønsker minst mulig avfall til energiutnyttelse og mest mulig til ombruk eller materialgjenvinning.

I avfallet er det viktige råvarer som blir tatt ut og brukt i produksjon av nye produkter. Materialgjenvinning sørger for at ressursene inngår i et kretsløp. Slik reduseres behovet for å hente ut nye naturressurser, som i mange tilfeller begynner å bli tomt. I tillegg har råstoff basert på avfall et lavere forbruk av energi enn jomfruelige råstoffer. Det mest energi- og ressurseffektive vil være å bruke opp det vi har, reparere eller bytte.

Bussen kjører på matavfallet ditt

For å kartlegge om avfallet vi samler inn er sortert riktig, gjennomfører ROAF jevnlig plukkanalyser. Jo riktigere kundene har sortert avfallet sitt, jo bedre kan ROAF utnytte ressursene som ligger der.

Av matavfall lager vi biogass og biogjødsel. Gassen fylles på busser og renovasjonsbiler som sparer miljøet for bruk av fossilbrensel. Derfor er det viktig at alt matavfall havner i grønn pose og ikke kastes i restavfallet. I tillegg blir andre avfallstyper skitnet til om det ligger sammen med matavfall og blir dermed av dårligere kvalitet.

Totalt ble det kastet 50,7 kg matavfall per innbygger i 2017, hvor 27,9 kg ble kastet i restavfallet. Til sammenligning kastet vi 22,8 kg matavfall i grønn pose. Det havner alt for mye matavfall i vanlig avfallsposer.

Les hele miljørapporten her:

Fakta

  • En familie kaster i snitt spiselig mat for 37 000 kroner i året
  • Av de tekstilene som kastes i restavfallet kunne det vært lagd 105 par sokker
  • En bil kan kjøre 95 meter på ett bananskall
  • Vårt ettersorteringsanlegg behandlet nesten 45 000 tonn avfall i 2017
  • Vårt ettersorteringsanlegg sorterer plast i fire ulike plasttyper