Ofte stilte spørsmål

Ofte stilte spørsmål og svar!

Lurer du på noe angående matsorteringsordningen, eller sorteringsanlegget? Her finner du svar! Hvis du lurer på noe som ikke er omtalt her, ta gjerne kontakt med oss på telefon 07623.
 

Ved å klikke på de ulike spørsmålene nedenfor får du svar på det du lurer på.

 

Hva gjør sorteringsanlegget?

ROAF har bygget Europas mest moderne sorteringsanlegg på ROAF Miljøpark i Skedsmo. Sorteringsanlegget sorterer ut kildesortert matavfall og flere typer plast. Det betyr at det eneste du trenger å tenke på er at du skal kildesortere matavfall – mens ROAF sorterer plasten for deg. Matavfall sorteres i egne grønne poser, og du fortsetter å kaste plasten i samme pose som restavfallet (bruk en vanlig bærepose/handlepose fra Rema, Rimi, Kiwi e.l.). Om du er ekstra flink, kan du gjerne skylle den mest skitne plastemballasjen slik at anlegget lettere "ser" hva det er.

Hvordan fungerer sorteringsanlegget?

Anlegget har, som det første i verden, helautomatisk sortering av plast. Det er sensorteknologi fra norske TOMRA Sorting (TiTech) som vil sørge for spektrometrisk avlesning ved bruk av nærinfrarødt (NIR) lys, som kan lese type materiale og materialkvalitet. NIR leser hvilke poser som er grønne, slik at disse først blir sortert ut. Deretter sorteres plast i ulike kvaliteter. Teknologien "ser" hvilket materiale man har fremfor seg på båndet, og trykkluftdyser blåser materialet ut i riktig sorteringsbeholder. Det er derfor viktig at man bare benytter de grønne posene man får av ROAF til matavfallet.

Sorteringsanlegget vil automatisk sortere ut ca 2500 tonn plast hvert år til materialgjenvinning. Det tilsvarer 5000 tonn råolje!

De grønne posene med matavfall fraktes etter utsortering til et biogassanlegg, der det blir omdannet til biogass og biogjødsel - som gir både miljøvennlig drivstoff og gjødsel for matproduksjon.

Hvor får jeg tak i nye grønne poser til matavfallet?

Knyter du en grønn pose på restavfallsbeholderen din ute, legger renovatøren igjen en rull med poser ved neste tømming av restavfallsbeholderen (gjelder de som har beholder med to hjul). Du kan også få tak i flere grønne poser på alle våre gjenvinningsstasjoner, hos Miljøbilen (vår og høst), eller på servicetorget i din kommune.

De som er en del av en fellesløsning (borettslag/sameier), vil få utdelt poser "på døra" 1 - 2 ganger per år.

De grønne posene er gratis.

Hva er matavfall?

Skrell

Skrotter

Grut

Teposer

Kaffegrut inkl. filter

Tilgriset husholdningspapir og servietter

Bein

Eggeskall, nøtteskall, skalldyrsskall etc.

… og matrester generelt

Hva er ikke matavfall?

Avskårne blomster (inneholder rester av sprøytemidler)

Potteplanter

Hageavfall

Grus, sand, jord

Kattesand

Bleier

Snus og sneiper

… og matavfall i emballasje

(som syltetøyglass, kaffemaskinkapsler, yoghurtbegre og pølsepakker)
 

Hvor kaster jeg den grønne posen?

De grønne posene med matavfall/matrester skal legges i restavfallsbeholderen/containeren, sammen med de andre posene med restavfall. Sorteringsanlegget vil automatisk sortere ut de grønne posene med matavfall.

Det er viktig at de grønne posene ikke legges/emballeres i andre poser. Anlegget kan ikke "se" grønne poser som ligger oppi andre poser/sekker.

Hva er plastavfall - og hva må leveres direkte på gjenvinningsstasjonen?

Plastavfall er plastflasker, -kanner, -folie, -poser, -sekker, -begre, -bokser, -blomsterpotter med mer. Både hard og myk plast kan kastes i restavfallet. Om du er ekstra flink, kan du gjerne skylle den mest skitne plastemballasjen slik at anlegget lettere ser hva det er. Plastemballasje som har inneholdt farlig avfall skal leveres til Miljøbilen eller til en av våre gjenvinningsstasjoner. Store plastprodukter som hagemøbler skal også leveres direkte på gjenvinningsstasjonen.
Har du store mengder plastemballasje, kan du levere det gratis på alle våre gjenvinningsstasjoner.

Er det noen vits i å kildesortere?

Alt som havner i restavfallet blir gjenvunnet. Men jo mer man kildesorterer, jo billigere blir det for forbrukeren. ROAF får betalt for sortert papir. Papir som havner i restavfallet blir en kostnad.

Hva skjer med avfallet?

Matavfallet sendes til et biogassanlegg, der det blir miljøvennlig biogass og næringsrik biogjødsel, som gir drivstoff til busser og renovasjonsbiler, og næring til åker og eng. Fra september 2014 vil alle ROAFs renovasjonsbiler gå på dine epleskrotter, din kaffegrut og ditt bananskall!

Resirkulert plast sparer miljøet, og kan brukes til blant annet bygningsmaterialer, kontorstoler, klær og sekker.

Restavfallet som gjenstår etter at matavfall og plast er sortert ut går til energigjenvinning. Energien brukes til fjernvarme og strøm.

Kan jeg få redusert renovasjonsavgift hvis jeg komposterer matavfallet hjemme?

Dette er det hver kommune som bestemmer. ROAF anbefaler at kommunene gir reduksjon i avgiften til de som komposterer hjemme, fordi dette er enda mer miljøvennlig.

Hvorfor må jeg fortsette å sortere glass og metall?

Det er lite ønskelig å få glassavfall, både helt og knust, inn i anlegget. Dette sliter mye på transportbånd og maskiner.

Dersom vi får glass, papir, metall, farlig avfall og matavfall som ikke er kildesortert i grønn pose inn i anlegget, vil det ødelegge for sorteringen av det andre avfallet. Det motarbeider miljøgevinsten. Får vi mindre griseri i anlegget, blir det mer matavfall til gode formål.

Hvorfor brenner dere noe av plasten selv om den er sortert?

Noe plast (ca. 25 %) har ikke god nok kvalitet til å bli nye produkter. Den går derfor til energigjenvinning (lys og varme).

Kommer det giftstoffer ut i luften når plasten energigjenvinnes?

Nei, det stemmer ikke. Avgassene renses, slik at det som kommer ut av pipene er vanndamp. Det er mye farligere gass i pipene i bolighus når folk brenner melkekartonger hjemme.

Hvor får jeg mer informasjon?

ROAF har flere kanaler for informasjon. Hold utkikk etter ROAF-posten, som sendes ut ca fire ganger per år. Vi har informasjon på egen hjemmeside, samt på vår facebookside. Du er selvsagt også velkommen til å ringe vårt sentralbord som har erfaring med å svare på alle typer spørsmål. På gjenvinningsstasjonene har vi også svært kompetent personell som kan svare. Vårt telefonnummer er 07623.

Vil ROAF tjene penger på overgang til grønne poser og økningen i avgiften?

Nei, vi er opptatt av å øke miljøgevinsten. Vi er et interkommunalt selskap, der et eventuelt overskudd går tilbake til innbyggerne ved at avgifter går ned eller ikke økes. Men vi utnytter gassressursen i matavfallet for å lage gass til busser og renovasjonsbiler, som erstatter fossil diesel. Det er økonomisk bra for både oss og forbrukerne, og ikke minst bra for miljøet.

Hvordan skal min bedrift forholde seg til den nye ordningen?

Som bedrift skal du gjøre akkurat det samme som husholdningene. Matavfallet legges i den grønne posen, som knytes igjen med dobbel knute og legges i eksisterende restavfallsbeholder. Du trenger derfor ingen ny avfallsbeholder ute.
Det er viktig at de grønne posene legges separat i restavfallsbeholderen, og ikke puttes oppi andre poser/avfallssekker! Dersom dette gjøres kan ikke sorteringsanlegget “se” hvilke poser som er grønne og skille disse ut fra resten.
Du finner en oversikt over hva som skal legges i de grønne posene her.

 

Sorteringsanlegget sorterer enkelt ut de grønne posene med matavfall. Den moderne teknologien “ser” hvilke poser som er grønne, og skiller disse ut fra resten. Derfor er det viktig at du kun benytter de grønne posene du får av ROAF til matavfallet ditt.
ROAF ønsker minst mulig matavfall utenfor de grønne posene. Da oppnår vi best mulig kvalitet på det som sorteres ut i anlegget, og miljøgevinsten øker.

 

ROAF skal sortere plasten for deg! Etter at de grønne posene med matavfall er skilt ut, sorteres så flere typer plast som separeres fra restavfallet. Plast som tidligere havnet i restavfallet, og som ROAF sendte til forbrenning med energiutnyttelse, skal nå bli til nye produkter. Du fortsetter å kaste plasten sammen med restavfallet i en vanlig bærepose/handlepose. Aller best er det om plasten skylles med kaldt vann/rengjøres for matrester før den kastes.

Restavfallet som gjenstår går til energigjenvinning. Energien brukes til fjernvarme og strøm.

Må jeg kaste matavfallet i grønne poser dersom jeg har matavfallskvern i vasken?

I Norge er det et generelt forbud mot å installere matavfallskverner i husholdningene (fra 1.1.2007), men den enkelte kommune kan likevel gjennom bestemmelser i lokal forskrift tillate det. Ingen av NRAs kommuner har gitt åpning for dette, og det er generelt svært få kommuner som har det.

 

Årsaker til at bruk/innføring av matavfallskverner i NRA-området er forbudt:

  • Økt belastning på renseanlegget fører til at kapasitetsgrensen på biologisk rensetrinn nås på et tidligere tidspunkt. Dette utløser investeringsbehov til kapasitetsøkning. Driftskostnadene med avløpshåndteringen vil også øke
  • Økt belastning på slambehandlingsanlegget gir økte kostnader til behandling og transport av slam
  • Økt utslipp av organisk stoff, fosfor- og nitrogenforbindelser til vassdraget fra utlekking av dårlig ledningsnett, fra overløpspunkter og fra det rensede avløpsvannet
  • Driftsproblemer i transportsystemet i form av gjentetting, beleggsdannelse i ledningsnettet, H2S-utvikling i lengre overføringsledninger

Hvor kaster jeg matolje/frityrolje?

Mindre mengder matolje/frityrolje kan tørkes opp med husholdningspapir og kastes i den grønne posen. Har du litt større mengder kan dette helles på en tom melke- eller juicekartong. Kartongen tapes godt igjen og kastes i den grønne posen.

Hvor får jeg som nyinnflyttet tak i matavfallskurv og grønne poser?

Matavfallskurv og grønne poser får du på alle ROAFs gjenvinningsstasjoner og på servicetorget i din kommune.
Har du spørsmål, ta kontakt med oss på firmapost@roaf.no eller på telefon 07623.