Familien «Jansen» blir avslørt

Tekst: Lill-Torunn Kilde
Foto: Sveinung Ystad

Hun lener seg over matberget med det som en gang var helt brukbar mat.

– Det er mange andre ting familien heller kunne brukt disse pengene på, for eksempel en sydentur for hele familien, en bruktbil, en hest, førerkort til 18-åringen, eller 25 turer til frisøren, forklarer Bjørke.
ROAF har regnet ut at 37000 kroner tilsvarer en brutto inntekt på omlag 56 000 kroner.
– Jeg tror de fleste er enige i at det er lettere å kaste mindre spisbar mat, enn å få økt lønnen sin med 56 000 kroner, legger Bjørke til.

 

Kaster halvparten feil

Denne gangen er det altså den fiktive gjennomsnittsfamilien Jansen som får gjennomgå.
– Vi trenger å synliggjøre hvor mye brukbar mat som faktisk kastes i hver enkelt familie. 37 000 kroner er mye penger, sier administrerende direktør Synnøve Bjørke.

Inne i sorteringsanlegget for husholdningsavfall er det fortsatt familien Jansen som får pepper.
– Hver person i familien kastet 26 kilo spiselig mat i restavfallet i fjor. Når de ikke kaster matavfallet i grønn pose, så forurenser de en annen viktig ressurs inne i anlegget, nemlig plasten. Plasten sorteres fra restavfallet i anlegget, og for å få gjenbrukt den møkkete plasten må vi transportere og vaske den. Det er dyrt og lite miljøsmart, sier Synnøve Bjørke.

– Hvem får regningen?
– Det gjør familien Jansen, det, sier hun.

Etter kun en måned i sjefsstolen har administrerende direktør Synnøve Bjørke budskapet klart. – Vi må kaste mindre mat, og kaste matavfallet i grønn pose, ikke i restavfallet. For det er du selv som får regningen, sier hun.

Synnøve Bjørke viser frem matsvinn til 40 000 kroner