Til hovedinnhold

Romerikes viktigste sjåfører

Oppdatert: 08.03.2018

Med en ni meter lang og 20 tonns tung bil, kjører de gjennom smale gater og opp bratte bakker for å hente avfallet ditt. De er faktisk innom deg hver uke, men det er ikke sikkert at du har sett eller møtt dem. Hva vet du egentlig om de som tømmer avfallsbeholderne dine?

Stanislaw Paprocha (29) kommer fra den lille byen Turzyniec sørøst i Polen, men kjenner Nittedal bedre enn de fleste lokalfødte. Hver uke kjører han fire forskjellige ruter der han er innom rundt 600 husstander hver dag. ­Stanislaw og de andre renovatørene fra ROAF henter mat- og restavfall inkl. plast og papp, papir og kartong i ti kommuner på nedre Romerike hver uke, året rundt.

 

Sikkerhet først, så alt annet
– Vi begynner klokken seks om ­morgenen. Da går vi over hele bilen og sjekker lys, bremser, hjul og maskineri. Det er et stort ansvar med en så stor bil, så vi må passe på at alt er i orden før vi begynner å kjøre.

Han er en erfaren sjåfør, men ­Stanislaw er like forsiktig hver ­morgen. For selv om de kjører store, blå ­biler med blinkende, oransje varselslys, så virker det ikke alltid som folk ser renovasjonsbilene. De fleste ser ikke opp fra telefonene sine, sier Stanislaw. I rushet er det mye å tenke på. Folk skal på jobb med bil og sykkel, barn skal på skolen og i barnehagen og midt oppi dette skal vi hente avfallet deres, for­teller han.

Mange tror kanskje det er enkelt for en renovasjonsbil å svinge unna, men det er ikke det for en fullastet bil på 20 tonn. Derfor sjekker og dobbelt­sjekker Stanislaw i speil og rygge­kamera, før han kjører noe sted. Når det er lyst om sommeren er det lettere å ha oversikt. Nå som det er vinter og mørkt, må vi rett og slett være ekstra forsiktige, sier ­Stanislaw. Han forteller om folk som trår rett ut i gata foran dem, og at ­mange parkerer bilen slik at de ikke kommer til. Noen ganger får de ikke tømt en gate, fordi en bil blokkerer innkjørselen og de må kjøre videre.

 

Ni kilometer hver dag
Når Stanislaw og kollegaene hans først har kommet dit de skal, så går det unna: De stopper bilen og ser seg for, så tre trinn ned ut døra, eller et lite hopp ned fra ståbrettet bak. Inn porten, opp innkjørselen, rundt hjørnet, trille frem beholderen, bikke den førtifem grader og hekte den på krokene bakpå bilen. Beholderen heises i været og innholdet tømmes oppi renovasjonsbilen. Be­holderen senkes ned, hektes av, rulles tilbake inn porten, opp innkjørselen, og rundt hjørnet igjen. Deretter til ­neste hus og neste hus til ruta er ferdig. Vi går over ni kilometer hver dag, for­teller ­Stanislaw. Han brukte skritteller i ­starten, men sluttet med det etterhvert. Jeg trenger ikke noe treningssenter i hvert fall, sier han.

Stanislaw forteller at alle som er ute og kjører renovasjonsbilene, sam­arbeider. Er det noen som blir syke, har problemer ute på ruta, eller henger etter, så stiller de andre renovatørene opp. Vi hjelper hverandre. Det er kanskje det jeg liker best med jobben. At vi gjør dette sammen, sier Stanislaw.

Feil avfall i feil beholder
Jobber du med avfall, får du et annet syn på det enn mange andre. ­Stanislaw og kollegaene ser og merker verdien av blant annet matavfall hver dag. Mat­avfallet fra grønne poser gjøres ­nemlig om til biogass som er drivstoffet til ­ROAFs renovasjonsbiler. Så når innbyggerne på Nedre Romerike kaster ­matavfall i grønn pose, så bidrar de rett og slett til at sitt eget avfall blir hentet.

– Det som overrasker meg mest, er at folk kaster panteflasker. Det er bok­stavelig talt som å kaste vekk penger.

ROAF finner enorme mengder ­panteflasker i avfallsbeholderne. Basert på hva folk kaster, kan man trekke noen slutninger om menneskene som bor i ROAF-kommunene. Men på tross av mye pant i avfallsbeholderne, har folk blitt flinkere til å sortere avfallet sitt. Vi ser flere grønne mat­avfallsposer i ­beholderne, og papp, ­papir og ­kartong blir oftere kastet i riktig beholder. Men likevel ser Stanislaw også mye feil­sortering. Når avfall sorteres feil, må renovatør­ene dokumentere det og ­rapportere tilbake til ROAF sentralt. Oppdages ikke feil­sorteringen ute på ruta og det feil­sorterte avfallet blir med tilbake til anlegget, kan det skape problemer og i verste fall stanse hele ettersorterings­anlegget.

Folk prøver seg, sier Stanislaw og forteller at blant annet stoler og bord, ­tepper, byggavfall, farlig avfall og ­elektrisk avfall blir forsøkt kastet i avfallsbeholderen. Ser vi avfall som åpenbart er kastet feil, så setter vi det igjen ved siden av beholderen, fortsetter han. Når de kommer tilbake neste uke har de fleste tatt hintet, men noen gir seg ikke og kaster det samme avfallet tilbake i beholderen igjen. Men vi tar det ikke med oss da heller, sier Stanislaw.

 

Ekte superhelter
Renovatørene møter mye hyggelige folk når de er ute på rutene sine. De ­fleste er takknemlige, noen lurer på om det blir hentet avfall på helligdager, og andre ­lurer på hvordan de klarer å ­manøvrere en så stor bil inn den smale gata ­deres. Det er spesielt stor stas når ROAFs ­renovasjonsbiler stanser foran en ­barnehage, forteller Stanislaw. Da føler vi oss som superhelter! Barna vil vite hva vi heter og gjør store øyne når avfallscontainerne tømmes. Det er like gøy hver gang, sier han.

På spørsmålet om han har en opp­fordring til Romerikes innbyggere, så svarer Stanislaw slik: – Det er viktig at vi alle prøver å ­tenke og handle mer miljøbevisst. Vi må alle sortere avfallet vårt – det er bedre for oss alle, og for planeten vår. Vi er på lag sammen.
____

Visste du at..

  • Hver av ROAFs sjåfører tømmer ca 600 beholdere hver dag.
  •  En bil henter omtrent 8000 tonn restavfall hver dag.

Når henter vi avfallet ditt?

 

Les mer

Kildesortering

 

Les mer