Vi må snakke mer om avfall og ressurser – ROAF: Romerike avfallsforedling IKS

Vi må snakke mer om avfall og ressurser

Debatten om en ekstra beholder for matavfall må opp på et annet nivå.

Synnøve Bjørke, adm.dir i ROAF

Synnøve Bjørke, adm.dir i ROAF

De mange oppslagene i media de siste ukene om egen beholder for matavfall vitner om et stort engasjement, men debatten må handle om langt mer enn praktikaliteter og vaner for den enkelte innbygger. Regjeringen la den 16. juni frem sin nye sirkulærstrategi, som har som mål å gjøre Norge til et foregangsland innen sirkulærøkonomi. Blant mange punkt som berører avfallsbransjen og oss alle som forbrukere, er ett av målene å halvere det norske matsvinnet innen 2030. Norge er gjennom EØS-medlemskapet forpliktet til obligatorisk kildesortering av matavfall innen 2023.

Vi må ta grep

Vi har ikke uendelig med ressurser på kloden. Dersom alle land hadde satt det samme klimaavtrykket som oss nordmenn hadde vi trengt 3,6 jordkloder, i følge statistikk fra FN. ROAF er styrt av både nasjonale og internasjonale miljøkrav, og mer enn noen gang før trenger vi å ha innbyggerne med på laget. Når vi nå har besluttet – tidligst fra høsten 2022, å innfase en egen beholder for matavfall, er dette bare en liten del av et paradigmeskifte i hvordan vi alle forholder oss til eget forbruk og forvaltning av ressurser i årene fremover. Vi kan ikke lenger la utdaterte holdninger til avfall være styrende når tallene ikke peker fort nok i riktig retning. Vi må ta grep.

Matavfallsposer sorteres i egen container

Matavfallsposer sorteres i egen container

Vi må bort fra kjøp og kast

Det er bare sammen med innbyggerne våre at vi kan nå egne miljømål, samt tilfredsstille kravene fra EU og overholde vår del av FNs bærekraftmål. Samfunnet har ikke ubegrenset tilgang på råvarer, og vi må bort fra et lineært forbruksmønster der vi kjøper og kaster i stort tempo – bare fordi vi kan, og fordi vi har lyst. Gjennom en sirkulærøkomisk tankegang og holdning vil vi i årene som kommer blant annet lære oss å kjøpe kvalitet som holder lenger, vi vil stille større krav til produsentene, og vi vil bli mer bevisste på hva summen av alle valgene våre som forbrukere har å si for de som kommer etter oss.

Den omfattende feilkastingen av matavfall i ROAFs nedslagsfelt tyder dessverre på at manges holdninger til avfall må tilbakedateres til den tiden der alt het «søppel» og ble deponert i enorme hauger «på fyllinga». I dag er renovasjonsbransjen en hurtigvoksende industri, der målet er å føre en størst mulig andel av avfallet tilbake til økonomien – gjennom resirkulering, ombruk og gjenvinning.

sortering i skuff ovenfra

Kildesorteringsløsning på kjøkkenet

Omtrent halvparten feilkastes

Innen 2030 har ROAF som mål at 70 prosent av avfallet i våre eierkommuner skal ombrukes eller materialgjenvinnes. Men dette målet når vi kun i godt samarbeid med innbyggerne våre. Den viktigste jobben gjøres nemlig på loft og i kjeller – og ikke minst under kjøkkenbenken.

Vi i ROAF forstår selvsagt at det for flinke kildesorterere er kjedelig å måtte ta i mot en ny beholder som man strengt tatt ikke trenger, men dette er noe av prisen vi alle må betale for å nå vedtatte og pålagte miljøkrav. Og nå må vi ta grep der skoen trykker: Omtrent halvparten av matavfallet kastes feilaktig i restavfallet, og der gjør det ingen nytte. Det er kun når det kastes i grønn pose at det kan sorteres ut og gjøres om til miljøvennlig biogass og biogjødsel.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål

Det eneste riktige å gjøre

Utviklingen i bransjen går fort, og om tjue år ler vi kanskje av innsamlingsmetodene vi bruker i dag, men de er likefullt de metodene vi har. Erfaringer fra andre avfallsselskaper og eget testprosjekt viser at en separat matavfallsbeholder vil gi vesentlig bedre resultater, både i form av redusert svinn og økt sortering. Regjeringens nye sirkulærstrategi gir oss dermed god visshet om at grepene vi nå tar er det eneste riktige å gjøre.

Det er heldigvis mange som har innsett hva kildesortering handler om: å føre en størst mulig andel av avfallet tilbake til den sirkulære økonomien. Det er de som har forstått dette som er fanebærere for et bærekraftig forbruk og ressursplanlegging i tiden som kommer. Og vi trenger at dere tar diskusjonen. Våg å stå midt i debatten med både venner, naboer, familie og kolleger. For dette burde handle om langt mer enn at det er upraktisk med nok en avfallsbeholder i oppkjørselen. Det handler om hva slags klode og holdninger vi skal overlate til barna, barnebarna og oldebarna våre.

Synnøve Bjørke

Adm. dir., Romerike Avfallsforedling

Knapphet på ressurser

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030

Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden. For eksempel går en tredjedel av maten som blir produsert bort, uten å bli spist.

Delmål:

  • Innen 2030 skal vi halvere matsvinn per innbygger på verdensbasis.
  • Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk
FNs bærekraftsmål nr 12